I år er det Norges tur til å ha formannskapet. Hva vil Norge sette øverst på dagsorden?
– Det er Utenriksdepartementet som har ansvaret for de overordnede norske prioriteringene under formannskapet, men en viktig prioritering er å følge opp den nye nordiske handlingsplanen. I 2019 vedtok de nordiske landene Visjon 2030, som har som formål å gi en mer spisset retning på det nordiske samarbeidet. For å oppnå visjonen om å bli verdens mest bærekraftige og integrerte region fram mot år 2030 kreves det strukturert arbeid, sier prosjektleder i Kunnskapsdepartementet, Håkon Halgrimsen, som er heltidsengasjert i nordisk samarbeid dette året.
Signalprosjekter
– Fra 2021 er det etablert nye, tverrsektorielle signalprosjekter som skal gå fram til 2024 for å belyse den nye handlingsplanen, Visjon 2030. Midler som Nordisk Ministerråd tidligere bevilget til hvert enkelt formannskap for å gjennomføre aktiviteter, er nå kanalisert inn i disse prosjektene. Å følge opp signalprosjektene er derfor en hovedprioritering for alle departementer i 2022, sier Halgrimsen.
– Gjennom signalprosjektene ønsker Nordisk ministerråd å peke ut tydelig retning og vise fram gode resultater.
Toppmøte
Hvert fagdepartement står likevel ansvarlig for aktiviteter på sine fagområder under formannskapet, og har anledning til å sette i gang egne innsatser om man ønsker dette. På KDs felt blir det flere aktiviteter, bl.a. konferanse og utdanningspolitisk toppmøte med nordiske politikere om den nordiske lærerrollen, hvor en legger opp til diskusjon om nordiske fellestrekk i lærerrollen. Lærere har en nøkkelrolle i arbeidet for bærekraftig utvikling. Når det gjelder livslang læring, er NVLs arbeid og formidling viktig, påpeker Halgrimsen.
Sosial bærekraft
Sosial bærekraft er et av hovedmålene i Visjon 2030. I dag er det mer aktuelt enn noen gang. Sosialt bærekraftige samfunn handler om tillit, trygghet, tilhørighet og tilgang til goder som arbeid, utdanning og gode nærmiljø. Pandemibegrensninger på sosialt samvær i snart to år, gjør det enda mer aktuelt å satse på tiltak for å styrke den sosiale bærekraften. Undersøkelser tyder på at pandemien har ført til mer ensomhet og mer utenforskap i alle aldersgrupper, heter det i en rapport fra Folkehelseinstituttet: Livskvalitet og psykisk helse under koronaepidemien november-desember 2020.
Pandemierfaringer
– Dette er et tema som er sentralt i alle de nordiske landene og som Nordisk ministerråd ønsker å belyse. Ett av de nye samarbeidsprosjektene gjennom Nordisk ministerråd heter Barn og unges rett til å bli hørt – koronakrisens konsekvenser. Det er Nordens Velferdssenter som leder arbeidet som skal se på effekten av pandemien på barn og unge og deres rett til å bli hørt om effekter av koronakrisen, sier Halgrimsen.
Kunnskapsinnhenting om pandemien blir viktig under norsk formannskap, og i slutten av året skal det arrangeres en oppsummeringskonferanse.
– En styrke i nordisk samarbeid er den plattformen det gir for å diskutere erfaringer og lære av hverandre. Det gir et rom for en erfaringsutveksling om effekter av pandemien som er enormt viktig, påpeker Halgrimsen.
Utdanning og bærekraft
Et grønt Norden er en av de tre bærebjelkene i den nordiske visjonen. Ett av de treårige signalprosjektene i Nordisk ministerråd vil handle om bærekraftig livsstil.
– Prosjektet involverer mange fagsektorer og temaer, som for eksempel Svanemerket, bærekraftige kulturopplevelser, bærekraft opp mot livsstilspørsmål. På Kunnskapsdepartementets fagområde skal Nordisk ministerråd også sette i gang et treårig prosjekt om utdanningens rolle i bærekraftig utvikling.
Ekspertråd
For å styrke arbeidet med bærekraft ble det nedsatt en nordisk ekspertgruppe for bærekraftig utvikling i 2020 med representanter fra alle de nordiske land og selvstyrte områder, og med Anders Fink fra det danske Ministeriet for fødevarer, Landbrug og Fiskeri som leder. Gruppen blir viktig i det videre arbeidet med å gi råd til samarbeidsministrene og Nordisk samarbeidskomité.
Livslang digital kompetanse
Nordiske land er kommet langt i digitalisering, samtidig som endringstakten i arbeidslivet er omfattende. Dette stiller store krav til digital kompetanse i befolkningen. Hvordan oppnå og vedlikeholde hverdagskompetanse på digitale tjenester i alle aldersgrupper? Livslang læring er et stikkord både nasjonalt og nordisk. Én av hovedaktivitetene i KDs formannskap vil være en nordisk konferanse om nettopp digital kompetanse og livslang læring. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse er hovedarrangør og planlegger nå arrangementet med involvering av nordiske og europeiske aktører.
Kompetanse og omstilling
– De nordiske landene har utfordringer når det gjelder kompetansebehov og omstilling. Vi må jobbe sammen og på tvers og dele erfaringer. NVL er veldig viktig på dette området, understreker Halgrimsen, som samtidig påpeker at forskning og utdanning er sentralt for å oppfylle den nordiske visjonen, og for å få til en grønn omstilling med sosial bærekraft og konkurransekraft i Norden. For eksempel er dialogarrangement mellom sentrale, nordiske aktører om styrking av framtidig nordisk kunnskapssamarbeid et viktig verktøy.
Demokratiforståelse I skolen
– I en verden preget av et økende press på rettstat og demokrati er det viktigere enn noensinne å verne om det nordiske fellesskapet, uttalte statsminister Jonas Gahr Støre i forbindelse med annonsering av norsk formannskap. KD har et aktivt nordisk nettverkssamarbeid som ser på spørsmål knyttet til fremme av demokratiforståelse i skolen. I september planlegger HL-senteret og Rafto-senteret en konferanse, rettet inn mot skolen. Der vil en sette søkelys på dilemmaer ved ytringsfrihet og demokratiforståelse. Etter konferansen blir det laget en publikasjon til bruk i skolen.
Den usynlige kjempen
– Vi hører mange fine ord om nordisk samarbeid, men har det vesentlig betydning. Hva opplever du som sitter midt oppe i det norske formannskapsarbeidet nå, er det nordiske samarbeidet en usynlig kjempe?
– Min oppfatning er at nordisk samarbeid er et viktig nivå for å diskutere og dele erfaringer på ulike områder. Noen ganger kan det være vanskelig å se konkrete resultat, men nettopp erfaringsutveksling land imellom, og dermed muligheten til å lære av hverandre, er undervurdert. Erfaringsutveksling også mellom fagmiljøer, forskere og ulike nordiske nettverk er uhyre nyttig, sier prosjektleder Håkon Halgrimsen, som har både hode og datamaskin fullt av nordisk samarbeid dette året.
