Regionale og lokale utdannings- og studiesentre fanger opp utdanningsbehovene i området. Gjennom fleksible og desentrale utdanningstilbud forsyner de kommuner og næringsliv i egne distrikter med kvalifiserte ansatte. Men sentrene trenger bedre finansiering for fullt ut å kunne bli den nye typen institusjoner som daværende høyere utdannings- og forskningsminister Oddmund Hoel omtalte, etter at det for første gang ble bevilget noe midler til sentrene på statsbudsjettet for 2022.
«Ein ny type utdanningsinstitusjonar»
– Vi har satsa på studiesenter som ein ny type institusjonar i grenselandet mellom etterspørselssida, særleg kommunar, men også næringsliv, og utdanningsinstitusjonar, for å nå ut til fleire gjennom ein meir desentral struktur, uttalte Oddmund Hoel.
I dag er det omtrent 30 sentre, små og større, som tilbyr fleksibel og desentral utdanning. De er spredt over hele landet. Vi har snakket med lederne for tre sentre og spurt hvilke resultater de ser av arbeidet med fleksible og desentrale studier, hva de møter av utfordringer, og hva de tenker om framtid for eget senter. Vidar Gunnberg, leder av Studiesenteret Midt-Troms (SSMT), langt nord i landet, i Troms fylke, mener at studiesenteret spiller en avgjørende rolle.
Avgjørende for utviklingen
– Våre studietilbud er uomtvistelig helt avgjørende for at vår region fungerer så godt som den gjør. Hva hvis vi for eksempel ikke hadde utdannet sykepleiere de siste 30 årene, hvilken enorm økonomisk utfordring hadde ikke kommunene våre da stått overfor med kostbar innleie av arbeidskraft? De fleste av studentene våre står uten mulighet til å reise til et universitet for å utdanne seg av familiemessige, økonomiske eller andre forhold. De er det vi kaller «plusstudenter».
Uten studiesenter, ingen utdanning
– Uten vår tilstedeværelse, innsats og tilrettelegging ville de aldri ha tatt høyere utdanning. Det samme gjelder etter- og videreutdanning, fagutdanning og kurs som vi megler fram og tilrettelegger, sier Vidar Gunnberg.
De fleste blir i regionen etter utdanning
– Et annet moment er at de fleste jobber mens de utdanner seg, og dermed tilfører de også arbeidsplassene sine uvurderlig ny kompetanse under studiet. Undersøkelser viser også at mer enn 80 prosent av de som utdannes fra regionen, blir igjen i regionen etter endt utdanning, påpeker Gunnberg.
Bidrar til lokal verdiskaping
Mens SSMT har drevet i mange år, er StudieHub i Vestland fylke en nykomling. Leder Øystein Nes har klare tanker om hva senteret kan bidra med:
– Som et relativt nystartet studiesenter (2023) ser vi allerede konturene av hvordan et slikt tiltak kan skape lokal verdiskaping i en distriktsregion. Gjennom lokal kompetanseutvikling, i samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner over hele landet, får både privat og offentlig næringsliv mulighet til å tenke mer langsiktig om utvikling av egen kompetanse.
– Nordfjord er blant regionene med lavest utdanningsnivå, og som mange andre distrikter står vi særlig overfor utfordringer knyttet til demografi, eldrebølgen og rekruttering i helse- og omsorgssektoren. Vi håper og tror at StudieHub i årene som kommer vil bli en viktig og relevant aktør for å møte noen av disse utfordringene, sier Øystein Nes videre.
Blant landets mest fornøyde studenter
Helt sør i Rogaland fylke finner vi Dalane utdanningssenter med Gudrun Ellingsen som leder. Hun kan vise til jevn økning i studenttall og høy grad av gjennomføring hos studentene.
– Vi ser at det å tilby utdanning lokalt, i kombinasjon med gode fysiske læringsmiljøer og tett oppfølging, har en positiv effekt på motivasjonen og engasjementet til studentene våre. I tillegg scorer vi høyt på fornøyde studenter. Masteren vår i praktisk lederskap hadde blant landets mest fornøyde studenter, ifølge studiebarometeret. Masteren tilbys i samarbeid med Høyskolen Kristiania og hadde 21 studenter i 2021-2024. Tallet på studenter økte med over femti prosent i det nye kullet fra 2025, sier Gudrun Ellingsen.
– Vi er stolte av å bidra til at utdanning kan kombineres med jobb og familieliv, noe som er spesielt viktig i distriktene, legger hun til.
Humper i veien
Mange av sentrene drives av personer som er sterkt engasjert, og som ser hvor viktig innsatsen deres er for studentene selv, for kommuner og bedrifter. Men det er humper i veien som gjør jobben vanskeligere enn den burde være. Det har blant annet vært et slit å skaffe midler til drift.
Tilrettelegging for lokale samlinger
– Den største utfordringen er å klare å megle fram studier og få dem tilrettelagt desentralisert med lokale samlinger hos oss. Vi her ved SSMT er imidlertid så heldig at vi har en meget god samarbeidspartner i UiT Norges arktiske universitet, som tar samfunnsansvaret sitt på alvor og gir oss mesteparten av de profesjonsutdanningene vi ønsker, sier Vidar Gunnberg i Midt-Troms.
– Det kan være en utfordring å rekruttere det antallet studenter som kreves for å få desentraliserte og fleksible tilbud, men her har vi et godt samarbeid med kommunene og andre interessenter, og vi har gode søkertall å vise til. Det kan dessuten være en utfordring å få næringslivet til å være tydelig på hvilken kompetanse de trenger, fortsetter Gunnberg.
Langsiktighet
– En av de største utfordringene er å sikre tilstrekkelig finansiering og langsiktig stabilitet for å kunne opprettholde og videreutvikle studietilbudene. I tillegg er det en utfordring å rekruttere og beholde kvalifisert personale til utdanningssenteret når forutsigbarheten i økonomien mangler, sier Gudrun Ellingsen. Dette er en hindring som de fleste sentrene kjenner på.
Tenner en utdanningsgnist
Det er ikke alltid slik at studentene melder seg straks.
– Regionen vår har en stor andel med lite formell utdanning. De har kanskje vært lenge i arbeid, eller de står utenfor arbeidslivet. Det kan bli en krevende overgang å starte på et utdanningsløp. Derfor legger vi stor vekt på å hjelpe dem i gang. Vi bruker mye tid på mobilisering av arbeidsgiver og aktuelle kandidater for å tenne en gnist og en lyst til å få formelt påfyll. Tett oppfølging, veiledning og et støttende læringsmiljø er av stor betydning i den sårbare startfasen. Våre fysiske læringsarenaer er avgjørende for å skape denne tryggheten og fellesskapsfølelsen, sier Ellingsen som holder til i Egersund. Nedslagsfeltet for Dalane utdanningssenter er fire kommuner med til sammen 24 000 innbyggere.
For mye å gjøre eller for dårlig økonomi
Øystein Nes peker på et paradoks når det gjelder kompetanseutvikling:
– Det tar tid å bygge opp et studiesenter. For bedriftene er utfordringen gjerne todelt, enten har de for mye å gjøre og dermed ikke tid til kompetanseutvikling, eller så har de for lite å gjøre og mangler økonomi til å prioritere dette. Samtidig er økonomien i de fleste kommunene svært sårbar, og de har begrenset mulighet til å sette av midler til langsiktig kompetanseutvikling. Samarbeidet med UH-sektoren har utviklet seg positivt, men her ligger det fortsatt et stort uutnyttet potensial.
Oppfattes som en konkurrent – men er det motsatte
– En annen barriere er at studiesenteret ofte blir oppfattet som en konkurrent – helt til vi får presentert hvem vi egentlig er, og hva vi bidrar med. I realiteten tilfører vi utdanningsinstitusjonene studenter de ellers ikke ville ha nådd, sier Øystein Nes.
Trenger forutsigbarhet i statlig støtte
Sentrene har strevd hardt med finansiering, og noen har måttet legge ned. Siden 2022 har det kommet statlig hjelp til drift, ikke minst takket være iherdig innsats fra interesseorganisasjonen, Norske utdannings- og studiesentre (NU). Så langt er de bevilgede midlene noe beskjedne, og de bevilges for ett år om gangen. NU jobber for at støtten skal bli mer forutsigbar, og at beløpene skal øke. Sentrene trenger forutsigbarhet for å kunne rekruttere studenter. Vidar Gunnberg sier det slik:
– Vi ser helt klar at det er mye lettere å rekruttere nok antall studenter hvis vi i god tid før oppstart, det vil si ett til to år før oppstart, kan begynne rekrutterings- og kvalifiseringsprosessen. Studier som har et fast mønster, som for eksempel sykepleierutdanningen som tilbys hvert andre år, er det mye lettere å rekruttere til.
Studenter på campus eller desentralt?
Det er ikke til å stikke under en stol at det kan være en motsetning mellom universiteter og høgskolers ønske om å ha studentene på campus, og distriktenes ønske om å få utdanningen ut til steder hvor det ikke finnes slike utdanningsinstitusjoner. Føringen fra politisk hold de siste årene har vært at det skal legges til rette for fleksible og desentrale utdanningstilbud. Allerede i den offentlige utredningen NOU 2020:15 Det handler om Norge. Bærekraft i hele landet slås det fast at desentral utdanning er viktig: «… utbyggingen av et desentralisert utdanningssystem har vært viktig både for å øke rekrutteringen til utdanning i distriktskommuner og for å sikre tilførsel av kompetent arbeidskraft til privat og offentlig sektor», heter det i utredningen.
Et ledende kompetansesenter
Sentre som har drevet i mange år, og som har hatt tilgang på finansiering, fungerer ofte som læremestre og inspiratorer for nye sentre. Viljen til å støtte hverandre er stor, og Høgskolesenteret i Kongsvinger inviterer hvert år til nettverkssamling hvor felles utfordringer diskuteres.
– StudieHub, som er en del av Inviro AS, har som mål å utvikle seg til å bli et ledende kompetansesenter i Nordfjord. Vi er fortsatt et ungt miljø og har mye å lære av andre studiesentre. Vi ser for eksempel til arbeidet ved Høgskolesenteret i Kongsvinger (HIK) og den strategiske satsingen som kommunene der har gjort for å bruke HIK som regional kompetanseutvikler. Dette er en modell vi også arbeider for å løfte fram i vår region, i tett dialog med lokale politikere, sier Øystein Nes.
Attraktiv møteplass for studentene
– Vi arbeider for å styrke vår posisjon som et viktig kompetansesenter i regionen. Vi ønsker å inngå enda flere samarbeidsavtaler med utdanningsleverandører og utvikle nye og innovative utdanningstilbud som svarer på skiftende behov i arbeidsmarkedet. Vi vil også jobbe for å bli en enda mer attraktiv møteplass for studenter, og utforske mulighetene for å tilby flere fagskoleemner og studier som en del av en fast portefølje. Vi ser at kontinuitet i tilbudene våre er med på å øke rekrutteringen. Et viktig mål er også å besøke flere virksomheter i løpet av 2025 og 2026, for å sikre en god dialog med næringslivet og tilpasse våre tilbud etter deres behov, sier Gudrun Ellingsen ved Dalane utdanningssenter.
Regional utviklingsaktør
Studiesenteret Midt-Troms er ett av sentrene som har drevet lengst, og de har i dag omfattende virksomhet.
– Vi skal fremdeles være en tilrettelegger for høyere utdanning, kompetanseutvikling og forskning. Vi skal være en regional utviklingsaktør med særlig fokus på samspillet mellom høyere utdanningsinstitusjoner, næringsliv og offentlig sektor i Midt-Troms. I tillegg vil vi fortsatt prioritere kompetansebehovene innenfor grunnleggende funksjoner som helse/velferd, skole/oppvekst, samt økt fokus på tilbud som innretter seg mot næringslivets behov i Midt-Troms. Vi har også en strategi hvor vi legger vekt på å bli enda bedre kjent for allmennheten i regionen. Vi tror det vil ha betydning for rekruttering av framtidige studenter, sier Vidar Gunnberg.
Studiesenter-studenter mest fornøyde: Vernepleierkull på Finnsnes har landets mest fornøyde vernepleierstudenter
