Det er nå PIAAC2 begynner

– Det er nå PIAAC2 begynner, sier seniorrådgiver Hanne Størset i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Hanne Størset har fulgt PIAAC og liknende undersøkelser tidligere (ALL og IALS). Hun ivrer for at PIAAC2, som er den mest omfattende undersøkelsen om voksnes ferdigheter i 31 land som noen gang er gjennomført, skal brukes til forskning og videre til politikkutforming og tiltak, ikke minst for økt inkludering og omstilling i arbeidslivet.

Stabilt høyt nivå i lese- og tallforståelse

Resultatene for Norge er oppsummert i rapporten fra Statistisk sentralbyrå (SSB): Voksne i Norge har gode ferdigheter i leseforståelse, tallforståelse og adaptiv problemløsning sammenlignet med 30 andre deltakerland. Sammen med Finland, Japan, Sverige og Nederland har Norge et av de høyeste gjennomsnittlige ferdighetsnivåene blant voksne på de tre kartlagte områdene. Norge har et stabilt høyt nivå i leseforståelse og en forbedring i tallforståelse siden 2012.

Fortsatt mange med svake ferdigheter

SSB sier videre om den andre enden av skalaen: 15 prosent av voksne har svake ferdigheter i leseforståelse og kan kun lese enkle tekster, mens 20 prosent har ferdigheter på det høyeste nivået. 13 prosent har svak og 22 prosent har veldig god tallforståelse. I både lese- og tallforståelse har andelen med svake ferdigheter holdt seg stabil, samtidig som andelen med svært gode ferdigheter har økt siden 2012.

Spørsmål og oppgaver tilpasset til norsk

– Statistisk sentralbyrå (SSB) har vært ansvarlig for den nasjonale implementeringen av PIAAC-undersøkelsen i Norge, og har hatt rollen som nasjonal prosjektleder og rollen som operatør med ansvar for datainnsamlingen. Både spørreskjemaet og oppgavene er utviklet av konsortiet, mens SSB har oversatt og tilpasset alle spørsmål og oppgaver til norsk, sier seniorrådgiver Anna-Lena Keute i SSB som har vært sentral i arbeidet med PIAAC2.

Keute er medforfatter av resultatrapporten, Voksnes ferdigheter i leseforståelse, tallforståelse og adaptiv problemløsning.

Problemløsning i hverdagen

PIAAC2 kartlegger også et nytt ferdighetsområde, adaptiv problemløsning. Litt forenklet kan en si at adaptiv problemløsning er å løse et problem i hverdagen ved hjelp av ulike former for informasjon. I PIAAC er dette testet med informasjon gitt på digitale medier, som for eksempel å finne raskeste vei mellom ulike bestemmelsessteder på et kart, (test på lavere nivå). Eller trekke ut konklusjoner i en sammenlikning av helt ulike tekster (test på noe høyere nivå) Definisjon av adaptiv problemløsning som brukes i PIAAC: «Evnen til å nå sine mål i en dynamisk situasjon der en løsning ikke umiddelbart er tilgjengelig.»

Besøksintervjuer

PIAAC2 har gjort grundig arbeid. For å sikre gode og solide resultater er intervjuene gjort ansikt-til ansikt. Uttrekket av respondenter er gjort direkte fra Folkeregisteret. I gjennomsnitt har intervjuene tatt litt over to timer. Respondentene har svart på et svært omfattende spørreskjema og løst en rekke oppgaver i lese- og tallforståelse samt i problemløsning. Oppgavene er gjennomført på nettbrett med veiledning fra intervjuer.

De unge «ruler»

PISA-undersøkelsene av skolebarns ferdigheter har i flere år bekymret hele skole-Norge. Resultatene har til dels vært svakere enn i øvrige nordiske land. Så viser PIAAC2 at de unge gjør det bra, og den yngste aldersgruppen har en større forbedring i leseforståelse i Norge enn i de andre nordiske landene. Hvordan henger dette sammen?

– Det er forskjellige undersøkelser og ulike situasjoner. PISA gjennomføres i klasserommet, mens det er individuelle intervjuer i PIAAC. Dette kan spille inn, sier Hanne Størset.

Hun viser ellers til at det er de unge i alderen 20–24 år og 25–29 år som viser høyest ferdighetsnivå på alle områdene. Det er i denne alderen en tar utdanning og følgelig leser mye. Trolig er det også i denne alderen en finner de flittigste app-brukerne når det gjelder informasjonsinnhenting og problemløsning av alle slag i hverdagen.

Kvinner har forbedret sine ferdigheter

Vi spør Anna-Lena Keute hva hun ser som en tydelig utvikling fra PIAAC1?

– Når vi sammenligner med PIAAC1, så er kjønnsforskjellene verdt å trekke frem. Mens kvinner altså har forbedret sine leseferdigheter, har leseferdighet blant menn vært stabil. Kjønnsforskjellene i leseforståelse var i favør menn i 2012, men har nå snudd til å være i kvinners favør. Vi ser at kvinner har forbedret sine ferdigheter både i leseforståelse og i tallforståelse. Noe av bakgrunnen for denne endringen kan være at utdanningsgapet mellom kvinner og menn har økt de siste årene. I 2012 hadde 33 prosent av kvinner over 16 år universitets- og høgskoleutdanning, mot 27 prosent av menn. I 2022 hadde henholdsvis 42 og 32 prosent dette utdanningsnivået, sier Anna-Lena Keute.

God læring på jobben

Ett av temaene i PIAAC2 er arbeid og arbeidsforhold. Det spørres om arbeidsoppgaver på jobben, hvor vidt en får opplæring og om en deltar på kurs. Tallene viser at mange lærer mye gjennom arbeid. Norge har hatt et godt arbeidsmarked med høy sysselsettingsprosent og også mange arbeidsinnvandrere. Læring på jobben trekker resultatene opp, mens arbeidsinnvandrerne ofte vil trekke resultatene ned, på grunn av manglende norskkunnskaper. De kan ha gode ferdigheter, men problemer med å skjønne spørsmål og oppgaver i undersøkelsen kan gi svake resultater.

Kurs i lesing, regning og digitale ferdigheter

Nettopp når det gjelder læring på arbeidsplassen, ble det satt inn tiltak etter en av de tidligere undersøkelsene før PIAAC. Det var tydelig at mange slet med å uttrykke seg skriftlig, og særlig når det skulle gjøres digitalt. Det ble derfor etablert en støtteordning som nå kalles Kompetansepluss. Bedrifter har fra 2006 kunnet søke støtte til å arrangere kurs i grunnleggende ferdigheter.

En rykende fersk pressemelding fra Kunnskapsdepartement forteller at 300 bedrifter får tilskudd på til sammen 87 millioner for å arrangere kurs i grunnleggende ferdigheter i år.
Målgruppen for ordningen er arbeidstakere med lav formell utdanning. Målet er å styrke de grunnleggende ferdighetene til voksne i lesing, skriving, regning og digitale ferdigheter, samt i norsk og samisk, heter det i meldingen fra departementet.

Omstilling krever kompetanse

– Muligheten til å bygge ny kompetanse er helt avgjørende for alt vi gjør i dag, og alt vi skal gjøre i morgen. For å lykkes med omstillingen som kreves framover, må vi investere i folk og gi dem muligheten til å lære hele livet. Nå skal enda flere få nødvendig påfyll for å fortsette å bidra i arbeidslivet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland i tilknytning til tildelingen fra Kompetansepluss.

PIAAC gir nyttig innsikt

Hva ser du som nytten av en slik omfattende undersøkelse, og nytten for hvem?

– PIAAC er en stor, internasjonal undersøkelse, og den gir mulighet til å se på ferdighetsnivået i mange grupper i befolkningen. Dette gir beslutningstakere god innsikt i hvilke grupper som har svake ferdigheter og må øke sine ferdigheter. Undersøkelsen viser internasjonale trender i hvordan ferdigheter har utviklet seg over tid og viser blant annet at leseferdigheter går ned i mange land, mens mange land har bedre ferdigheter i tallforståelse. Dette, samt muligheter for å analysere hvordan ferdigheter endrer seg gjennom livet, er også viktig informasjon for beslutningstakere og for oss voksne selv, sier Anna-Lena Keute. 

Hun peker også på de store mulighetene som dette omfattende datamaterialet gir for forskning.

– Undersøkelsen gir muligheter for forskere, som kan koble datamaterialet med registerinformasjon i mange år framover i tid, og som kan forske på sammenhenger mellom ferdigheter og for eksempel utfall på arbeidsmarkedet, tilføyer Keute.

Å forske for å finne veien videre

Hanne Størset er opptatt av at PIAAC2-resultatene brukes i politikkutformingen med utvikling av tiltak for økte ferdigheter og kompetanse.

– Veien videre går nå gjennom forskning på resultatene, sier hun.

For et par uker siden arrangerte HK-dir et seminar for forskere og andre aktører som ønsker å bruke datamaterialet fra PIAAC2-undersøkelsen. Videre har HK-dir lyst ut forskningsmidler hvor formålet er å bruke PIAAC-data i forskningsprosjekter, nettopp for å skaffe kunnskapsgrunnlag for å videreutvikle kompetansepolitikken. HK-dir forventer at søkerne vil foreslå relevante problemstillinger.

– Det har ellers vært en stor fordel for Norge at vi gjennom mange år har hatt en statlig institusjon som har jobbet spesielt med kompetanseutvikling, påpeker Hanne Størset.

I dag er det HK-dir som har dette ansvaret. Tidligere Kompetanse Norge ble slått sammen med andre institusjoner til dagens HK-dir for få år siden. PIAAC2 er særlig viktig for de som jobber med arbeidsliv og kompetanse, samt for de som jobber med analyse og kunnskapsgrunnlag.