Dette er hovedfunnet i en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) om mulige sammenhenger mellom norskprøveresultater og arbeidsmarkedsdeltakelse blant tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet. Rapporten ble publisert 11. februar i år. Mer informasjon om norskprøven finnes her
Nivå av norskkunnskaper påvirker både sysselsetting og behov for sosialstønad
Undersøkelsen viser at det er sammenheng mellom både sysselsetting og behovet for sosialstønad, og norskkunnskaper. Den viser videre at det er forskjeller ut fra landbakgrunn og mellom kjønn.
Ifølge rapporten var 2/3 av de som tok norskprøve på selvstendig nivå (B1, B2) registrert som sysselsatte. Til sammenligning var under halvparten av de som tok norskprøven på basisnivå registrert som sysselsatte. Det var større forskjeller blant kvinner enn blant menn.
Undersøkelsen viser også vesentlige forskjeller etter landbakgrunn. Blant menn var det størst forskjell blant dem med bakgrunn fra Etiopia, Iran, Afghanistan og Kongo. Størst forskjell blant kvinner fant man blant de med landbakgrunn fra Syria, Eritrea og Iran. Sysselsettingsgraden var for alle disse vesentlig høyere blant de som hadde oppnådd selvstendig nivå på norskprøven. På den andre «enden av skalaen» var andelen som mottar sosialhjelp mer enn tre ganger høyere blant de som hadde oppnådd norskkunnskaper på basisnivå.
Kompliserte sammenhenger
Sammenhengen mellom språkferdigheter og arbeidsmarkedssituasjon er komplisert. Det å være i arbeid påvirker den enkeltes muligheter til å lære norsk. Samtidig er det slik at de med gode språkferdigheter stiller sterkere på arbeidsmarkedet. I tillegg er det mange andre store forskjeller mellom deltakere i introduksjonsprogrammet, som kan ha betydning for den enkeltes muligheter på arbeidsmarkedet. Les mer om dette i rapporten, som er publisert på SSBs nettsted.
