Ifølge forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe har vi behov for mer kunnskap og et bedre tallgrunnlag. Mangelen på arbeidskraft med rett kompetanse har ikke har vært høyere siden før finanskrisen. Det er ingen grunn til å forvente at aldersbæreevnen blir bedre i årene framover – antall mennesker i arbeidsfør alder blir stadig lavere samtidigsom antall eldre øker. I tillegg kan det bli mer utfordrende å rekruttere arbeidskraft fra utlandet.
Målet med kompetansepolitikken er å dekke arbeidslivets kompetansebehov og å sørge for at det er tilgang til utdanning uansett hvor man bor i landet. Gjennom den nye kartleggingen ønsker regjeringen å finne ut hvor innsatsen bør settes inn for å få dette til. – Vi kan ikke gjøre mer av alt, sier ministeren. Han mener at det å kvalifisere mennesker som står utenfor arbeidslivet er noe som kan gi stor gevinst.
Viktige grep
- Samarbeid mellom utdanningssystemet og arbeids- og velferdssektoren. Mer tverrsektorielt samarbeid er nødvendig slik at de som står utenfor arbeidslivet får nødvendig kompetansepåfyll.
- Prioriteringer i utdanningssystemet. Utdanninger som etterspørres av både studenter og arbeidsliv må prioriteres, slik at Norge får den kompetansesammensetningen som trengs. Ressurser må fordeles slik at utdanningsinstitusjoner og fylkeskommuner og videregående skoler settes best mulig i stand til å tilby opplæring i tråd med samfunnets behov.
- Desentraliserte og fleksible utdanningstilbud. Opplæring må være tilgjengelig over hele landet. Organiseringen må tilrettelegges slik at deltakelse i opplæring og utdanning kan kombineres med jobb og familie.
Regjeringens prioriteringer framover vil bli tydeliggjort og beskrevet i den nye meldingen. Det vil handle om dimensjonering i utdanningssystemet, tilgang til utdanning i hele landet, mobilisering av arbeidskraftreformen og en kompetansepolitikk som støtter opp om det grønne skiftet. En ny kompetansereform er under planlegging.
