Daniel Smári Bjarnason er en ung mann som bor i Nord-Island. Han har en funksjonsnedsetting og hadde mistet all tro på seg selv og fremtiden. Han lukket seg inne og så ingen hensikt med tilværelsen. I sin frustrasjon besökte han Sentret for livslang læring i hjemmebyen. Der fikk han vite om et nytt program for ungdommer som ham. Hvis han deltok og fullførte alle krav, kunne han få en nøkkel til arbeidslivet – arbeidslivets fagbrev. Dette har bidratt til at han nå er i drømmejobben og har fått tilbake lysten til å leve og være aktiv. Han samler for tiden midler til å finne seg egen bolig og ser frem til hver arbeidsdag. 

Programmet for ungdommer med funksjonsnedsetting ble igangsatt i Island hösten 2024. Det bygger på en blanding av trening ute i arbeidslivet og spesiell undervisning. Omkring 70 studenter ble utskrevet med arbeidslivets fagbrev i denne første runden. Allerede nå er et nytt kull underveis i trening. 

Det er tre offentlige organer som står ansvarlige for programmets utvikling. De er Statens arbeidsformidling, Senter for utdanning av folk med særbehov og Arbeidslivets utdanningssenter. Målgruppen er ungdommer med funksjonsnedsetting i alderen 20-25 år over hele landet. Det er sentrene for livslang læring i landet som står ansvarlige for selve undervisningen og Statens arbeidsformidling sörger for treningsplasser i arbeidslivet for hver og en student. 

Daníel Smári mottok arbeidslivets fagbrev i enden av året 2024. Han er i dag ansatt hos et stort firma som heter Fagkaup som huser fjorten mindre firmaer innenfor byggebransjen. Statens arbeidsformidling var i kontakt og spurte om de kunne tenke seg å ta imot en student i trening. – Ja hvorfor ikke? Vi trenger mannskap, sa Fannar Freyr Gíslason, ansvarlig for serviceavdelingen í Fagkaup. Han var Daníels veileder under studieperioden, men nå er de venner og arbeidskamerater. 

Fannar ble invitert til et forberedende möte sammen med alle andre som skulle ta imot studenter og fikk informasjon om prosjektet og forventninger. Planen var at Daníel fullførte 110 timer på arbeidstedet og 70 timer på skolebenken til å fullføre kravet om fagbrevet. For Daníel var dette selve svaret og han arbeidet langt over de timene som programmet la opp med. Disse ekstra timene får han brukt som fritid når han ønsker seg. 

Fulgte ham som skyggen 

-Jeg tok Daníel under mine beskyttende vinger. Han fulgte meg som skyggen i noen måneder. Jeg oppdaget raskt at Daníel er et enestående menneske. Det finnes ingen grenser for hans energi og dyktighet. Han er et menneske som vet hva arbeid går ut på. Det er klart at det er en sjanse å ta studenter inn fra programmet, men vi i Fagkaup var utrolig heldige med vår student, sier Fannar. 

– Det er som han falt som gave til oss fra himmelen, sier Fannar og tilføyer at det er ikke kun ham som er glad for den nye medarbeideren. Det gjelder hele staben i firmaet. Da programmet var slutt, var det ikke spørsmål. – Denne mannen skal vi ansette. Vi trenger ham og han er nå ansatt i 100% stilling. Dette har vært en fin måte for Daníel å komme tilbake i arbeidslivet og bygge opp selvtillit, sier Fannar. 

Luen forsvant 

-Jeg husker luen som han hadde på hodet de første dagene i arbeidet. Helt ned over örene. Liverpool lue. Da han sluttet å ha luen på seg, visste jeg at Daníel holdt på å finne seg til rette på arbeidsplassen og var blitt sikrere på seg selv, sier Fannar og ler. 

Det var 70 ungdommer som ble godkjent til å motta arbeidslivets fagbrev i slutningen av det første kurset. Daníel ble utskrevet sammen med en gruppe unge kvinner i Akureyri. Han kunne da stolt si fra at han hadde allerede drømmejobben i vente i Fagkaup. Han startet i 75% arbeide, men etter få måneder ble det utvidet til 100% jobb med god lønn og arbeidskamerater som han liker og som liker ham. 

Hver og en med sin historie 

Hver og en av de unge menneskene som deltok i programmet har sin historie. Men hvordan er Daníels saga? Hvordan lukkes en person inne i et sort hull? 

-Jeg var et problembarn og hadde vanskeligheter i skolen, sier han. -Alle klassekameratene gikk videre etter avslutningen av barneskolen, men jeg flyttet ut på landet til min bestefar. Jeg begynte å arbeide på forskjellige fabrikker. Det gikk opp og ned og jeg fant meg ikke til rette. I året 2015 overtok jeg arbeidet på garden inntil min bestefar dör. Da selges garden. Etter det ble jeg helt knust og mistet alt som jeg hadde lykkes med å bygge opp. Jeg lå flat på sofaen og gjorde ingenting. Jeg hatet meg selv og prøvde å söke hjelp, men det virket ikke. På dette tidspunktet bestemmer jeg å snakke med folk i Sentret for livslang læring. Da var programmet akkurat ved å begynne. Jeg var usikker, men hvorfor ikke prøve? Jeg hadde ingenting å tape. Dette programmet har forandret alt i mitt liv. Jeg har aldri hatt det så godt som i dag. 

Daníel sier at den 70 timers undervisningen på sentret var meget fin og klassekammeratene var gode. Gruppen holder kontakten og skal snart mötes og hygge seg. Men det som var best, var å være i aksjon i Fagkaup. Han synes at arbeidskollegene er fantastiske og han har lov å erte dem og spøke med dem. Han sier at han har alltid hatt uendelig energi og det kan han bruke i dette arbeidet. I Fagkaup arbeider han med forskjellige oppgaver over hele firmaet. Dette er en stor motsetning til tidligere, ensformige arbeidsoppgaver han har hatt. – Der fikk jeg ikke brukt min energi og det ledet til at jeg ble tungsint og trött. 

Computeren var utfordringen 

-Min hovedoppgave er å ta imot bestillinger fra kunder og videresende varer rundt om i Nord – Island. Jeg måtte lære meg å bruke computer. Det var den store utfordringen, men Fannar hjalp meg. Resten lærte jeg ganske hurtig. Hvis jeg ser tilbake, ville jeg si at mine evner til å lære var på skala 2 av10 når jeg startet i programmet. I dag ser jeg min evne på skala 7 av 10. Det har med selvtillit å gjøre, sier Daníel. 

Han beskriver seg selv som en spesiell karakter som ikke alle forstår. Det har fört til at han har vært mobbet og startet ung å forsvare seg med vold. Som gutt stoppet hans vekst i en periode. Han var minst i klassen og ble ertet hele tiden på grunn av det. Han var sterk og brukte nevene. Til slutt stengte han seg av fra andre mennesker. 

Han mener at nå har folk oppdaget at han kan gjøre nøyaktig det samme som alle andre. Fannar forklarer at Daníel er enestående arbeidsom, nesten hyperaktiv, og noen ganger må han be Daníel om å ta det litt med ro. Igjen og igjen understreker Fannar hvor heldig arbeidsplassen har vært med å ansette denne unge mannen med arbeidslivets fagbrev i lommen. 

-Innerst inne visste jeg at jeg kunne klare meg på arbeidsmarkedet, men jeg så ikke hvilken vei jeg skulle gå. Igjennom programmet fikk jeg den støtten jeg trengte, og alt har forandret seg. Jeg var kommet på et sted i livet hvor jeg ikke hadde lyst til å være sammen med folk. Nå gjør jeg det som jeg har lyst til og nyter det. For tiden leier jeg et værelse hos min mor. Jeg legger til side penger hver måned og drømmer om en egen bolig snarest mulig, sier Daníel Smári Bjarnason. Han slutter samtalen med å by på kaffe i kantinen.